:30:00
pleide jeg a grave meg under
skitten i ruinene for a være trygg.
:30:03
Jeg la der, trygg i skitten,
:30:07
og vred tærne mine, hørte pa braket,
:30:11
og drømte om a være
en fin dame, i fine sko.
:30:19
Jeg hater sko, Mr Dawes.
:30:22
Jeg bruker dem nar jeg danser og nar jeg
viser meg, men jeg føler meg redd i sko.
:30:28
Og jeg føler meg
trygg med føttene i skitten.
:30:33
Mine ord pa engelsk er sa enkle.
Likevel er det jeg vil si ikke enkelt.
:30:38
Til og med pa mitt eget sprak, kunne
ikke hodet eller ordene mine uttrykt det.
:30:43
Det er mer ved en samtale enn bare ord.
:30:45
Ogsa har du én sans mer enn andre folk.
:30:48
For eksempel skjønte du det
med fetteren min med en gang.
:30:57
Og da jeg ble eldre,
:31:02
og bombene fortsatte a komme,
:31:06
var det ikke nok a bare grave meg
ned i skitten for a være trygg.
:31:10
Jeg trengte noen a være sammen med.
:31:13
Noen a elske, som elsket meg,
som gjorde meg trygg.
:31:17
Jeg trengte det.
Jeg trenger det fortsatt nar jeg er redd.
:31:22
Som et barn som trenger et lys i mørket.
:31:26
Jeg trenger a bli elsket nar
jeg gjemmer meg i skitten og er redd.
:31:32
Men bombene har forsvunnet.
:31:35
Du overrasker meg, Mr Dawes.
:31:38
Har frykten forsvunnet?
:31:41
- Hva er du redd for?
- Det samme som alle andre.
:31:45
Det samme som deg.
:31:48
For a være blottstilt og ubeskyttet.
:31:53
Som Mr Kirk Edwards uten pengene.
:31:55
Som deg, slik du var uten drinken.
:31:58
Eller na, uten manus-jenta.