:42:01
Hva han ønsker mer enn alt,
:42:03
er at hverken han,
hans søster, eller jeg blir den siste.
:42:07
- Som et ønske.
- Det vil ga i oppfyllelse.
:42:11
Hva snakker du om?
:42:13
- Jeg har latt det ga i oppfyllelse.
- Du har hva?
:42:17
Hva har skjedd
med din sans nummer seks, Harry?
:42:23
- Hvem vet om det?
- Bare vi to.
:42:26
- Hva med faren?
- Det er ikke hans problem.
:42:29
Barnet blir mitt og min manns.
:42:31
- Tror du virkelig det?
- Det vil gjøre Vincenzo lykkelig.
:42:35
Maria, vet du ikke hvem du er gift med?
:42:38
Du prater sukkersøtt tullprat
som du husker fra darlige filmer.
:42:41
Han er ikke som tatt ut fra bøkene
til Barrie eller HC Andersen.
:42:45
Han er en lidende, nevrotisk mann,
som avslutter livet pa egne vilkar.
:42:48
Nei, Harry. Denne gangen
er det du som ikke forstar.
:42:51
Jeg kjenner Vincenzo bedre enn deg.
:42:54
Amen.
:42:58
Sa mye enklere det hadde vært
for sa mange av oss,
:43:02
dersom Kirk Edwards ikke hadde funnet
det nødvendig a finne et nytt ansikt.
:43:08
Trenger du hjelp pa noen mate?
:43:12
- Hvem skal fortelle ham det?
- Jeg, selvsagt.
:43:15
- Nar?
- I morgen. Det blir vanskelig.
:43:20
Kanskje han ikke ser det fra
ditt synspunkt. Hva gjør du da?
:43:26
Hva enhver kvinne hadde gjort.
Far barnet.
:43:29
Hva med... hvem det na er?
:43:32
Alt det er over.
Jeg skal fortelle ham det na. I aften.
:43:36
Det kommer ikke til a bli vanskelig.