3:35:02
Du skjøv meg fra deg.
Selv da jeg kom hjem fra London.
3:35:05
Jeg var glad for å se deg,
men du var så vemmelig.
3:35:08
Da du var syk,
håpet jeg at du ville trenge meg.
3:35:14
Jeg lengtet etter deg,
men jeg trodde ikke du ville se meg.
3:35:20
Vi har visst misforstått hverandre,
men det nytter ikke nå.
3:35:25
Mens Bonnie levde, var det håp.
3:35:28
I Bonnie så jeg deg som du var,
før krig og elendighet endret deg.
3:35:34
Hun lignet deg så meget,
og henne fikk jeg lov å skjemme bort.
3:35:41
Men da hun døde, var det slutt.
3:35:44
Du må ikke si det, Rhett.
Jeg er så lei for alt sammen.
3:35:51
For et barn du er.
3:35:53
Du tror det er nok å si unnskyld,
og så er alt bra igjen.
3:36:00
Ta lommetørkleet mitt.
3:36:02
Du har aldri hatt et lommetørkle
når du virkelig trengte det.
3:36:10
- Hvor skal du, Rhett?
- Til Charleston, hvor jeg hører til.
3:36:15
- Ta meg med deg.
- Nei. Jeg legger dette bak meg.
3:36:21
Jeg vil prøve å finne et sted
der skjønnhet og godhet ennå trives.
3:36:28
- Forstår du hva jeg mener?
- Jeg vet bare at jeg elsker deg.
3:36:32
Det er din ulykke.
3:36:47
Jeg vet ikke
hva jeg skal gjøre.
3:36:52
Det gir jeg ærlig talt fanden i.