:08:00
- Hvorfor trodde du atjeg ikke var her?
- Hvorfor er du her?
:08:03
Seks kvelder i uken i ukevis for å se
Margo Channing ankomme og forlate teateret.
:08:08
- Kan jeg snakke til deg?
- Det er i orden.
:08:11
Jeg har sett deg så ofte.
Det tok alt motetjeg hadde.
:08:14
Bare for å snakke til en dramatikers kone?
:08:17
Jeg er den laveste formen for berømthet.
:08:19
Du er Margo Channings beste venn.
Du og din mann er alltid sammen med henne.
:08:23
Og Mr Sampson. Hvordan er han?
:08:27
Bill Sampson? Han er regissør.
:08:31
- Han er den beste.
- Han vil være enig med deg.
:08:33
Hva gjør du i tiden fra
Margo går inn til hun kommer ut?
:08:38
Bare kryper sammen i døråpningen
og venter?
:08:40
Nei. Jeg ser stykket.
:08:43
Ser du stykket? Har du sett
hver eneste forestilling av stykket?
:08:48
Ja.
:08:50
Men er det ikke, i tillegg til alt annet, dyrt?
:08:54
Ståplass koster ikke mye. Jeg klarer meg.
:08:59
- Jeg skal ta deg med til Margo.
- Nei.
:09:02
- Jo. Hun må møte deg.
- Nei, jeg ville trenge meg på.
:09:05
Jeg blir bare nok en stum tilhenger.
:09:07
Det er ingen andre som deg.
Det kan det ikke være.
:09:10
Visste jeg... Senere.
Nårjeg ikke ser ut som dette.
:09:13
Du ser bra ut. Forresten, hva heter du?
:09:17
Eve. Eve Harrington.
:09:22
- God kveld, Gus.
- God kveld, Mrs Richards.
:09:26
- Godnatt.
- Godnatt, Gus.
:09:46
Man kan lukte det, kan man ikke?
:09:50
Som magisk parfyme.