:17:07
Jeg tenkte jeg kunne bli i San Francisco.
:17:10
Jeg kunne ikke dra tilbake uten Eddie.
:17:15
Jeg fikkjobb, og forsikringen hans hjalp.
:17:18
Og det var teatre i San Francisco.
:17:22
Og så, en kveld,
kom Margo Channing for å spille i Erindring,
:17:26
og jeg dro for å se det.
:17:30
Vel...
:17:32
Her erjeg.
:17:40
For en historie. Alt unntatt
blodhundene som glefser henne i baken.
:17:44
Det er noen menneskelige opplevelser
som ikke foregår i en varieté!
:17:49
Og selv en femteklasses artist
må forstå og respektere det.
:17:54
- Jeg må unnskylde for Birdie.
- Du trenger ikke unnskylde for meg.
:18:02
Beklager hvis jeg såret deg.
Det er bare min måte å snakke på.
:18:06
Du såret meg ikke, Miss Coonan.
:18:09
Kall meg Birdie.
:18:12
Og når det gjelder å være femteklasses,
:18:14
så avsluttetjeg første del i elleve år,
og det vet du.
:18:24
Om 47 minutter går flyet mitt,
og hvordan finnerjeg deg?
:18:27
- Ikke klar, og som en skraphaug.
- Tusen takk.
:18:30
Er det sabotasje?
Har du ingen menneskelig omtanke?
:18:33
- Vis meg et menneske så kanskje.
- Flyselskaper har ur, selv om du ikke har.
:18:37
Jeg begynner å filme om en uke fra mandag.
Zanuck er utålmodig.
:18:40
Zanuck! Hva er dere to? Elskere?
:18:43
- Bare på noen måter. Du er penere.
- Jeg er en skraphaug.
:18:45
- Bill. Dette er Eve Harrington.
- Hei.
:18:49
Min vidunderlige skraphaug. Mysteriene
og drømmene man finner i en skraphaug.
:18:53
Gud hjelpe meg.
:18:55
Jeg elsker en psykotisk person.
:18:59
- Hallo. Hva heter du?
- Eve Harrington.