1:21:01
Men man er ikke en kvinne.
1:21:07
Senk teppet. Slutt.
1:21:11
Margo. Margo, jeg vil at du skal
vite hvor lei meg jeg er for dette.
1:21:16
- For hva?
- Dette.
1:21:19
Jeg får ikke sagt hvor lei meg jeg er.
1:21:21
Ikke tenk på det. Et av skjebnens lystige pek.
1:21:24
Du tappet tross alt ikke bensintanken selv.
1:21:35
Eve, selvfølgelig, var glimrende.
1:21:38
Mange av publikum foretrakk å komme tilbake
en annen gang for å se Margo.
1:21:43
Men de som ble, jublet høyt,
lystig og lenge for Eve.
1:21:47
Så omtenksomt av henne å ringe
og invitere meg den ettermiddagen.
1:21:51
Og for et lykkelig sammentreff
at flere representanter
1:21:54
for andre aviser var til stede.
1:21:57
Alle ble invitert den ettermiddagen
1:21:59
til å overvære en reserves opptreden,
som ledelsen ikke visste noe om
1:22:03
før de var tvunget til
å la teppet gå opp klokken ni.
1:22:07
Tilfeldigheter.
1:22:08
Du var bedre enn grei.
1:22:11
Du var storartet. Små ting her og der,
men det spiller ingen rolle.
1:22:14
Vær stolt. Det har du rett til å være.
1:22:17
Er du stolt av meg, Bill?
1:22:19
Jeg var bekymret da Max ringte.
Jeg hadde mine tvil.
1:22:22
- Du skulle ikke ha hatt noen tvil.
- Her om dagen var tross alt bare én scene.
1:22:26
Skogen er full av en-scene-sensasjoner.
1:22:29
Men du gjorde det. Med arbeid og
tålmodighet blir du en god skuespillerinne,
1:22:32
- hvis det er det du vil bli.
- Er det det du vil atjeg skal bli?
1:22:36
- Jeg snakker om deg og hva du vil.
- Det gjørjeg også.
1:22:42
- Hva harjeg med det å gjøre?
- Alt.
1:22:47
Alle navnene jeg har blitt kalt,
men aldri Svengali. Lykke til.
1:22:54
Ikke løp din vei, Bill.
1:22:57
Hva skulle jeg løpe fra?