:20:02
Et øyeblikk... 2ukers klausul.
:20:06
De kan si meg opp når som helst,
men jeg kan også si opp.
:20:12
Jeg kan gå når jeg vil.
Du mener at du kan gi opp, Frank.
:20:17
Ikke slik du tenker på.
:20:20
Blir ikke stykket bra, vil jeg ikke
til New York i et kalkunstykke.
:20:25
Kanskje det vil ordne seg.
Bernie liker meg.
:20:29
Henry Johnson støtter meg.
Det er Cook jeg må bekymre meg for.
:20:36
Vi har problemer, Joe.
:20:39
I stedet for hveteåkrer, har vi
kornstubber som råtner i støvet.
:20:44
Jeg har snakket med Stella.
Vi reiser.
:20:48
Hva er det vi venter på?
Vi drar videre.
:20:51
Hva med deg, Joe?
Jeg blir.
:20:54
Det sies at når man faller
fra store høyder,
:20:58
passerer livet revy.
:21:00
I en brøkdel av et sekund
ser han seg selv slik han er.
:21:04
Men man trenger ikke alltid
å falle for å se den brøkdelen.
:21:08
Du må mene det!
:21:11
...falle for å se den brøkdelen.
:21:15
Det kan komme til en slik det
kom til meg i dag. Når en står...
:21:20
Hva er det?
"...i en ulmende åker."
:21:23
Når en står i en ulmende åker
og ser håpet gå opp i røyk.
:21:29
Dette er den viktigste beslutningen
i hans liv.
:21:33
Det låter som om han velger
hva han vil ha til frokost.
:21:37
Det gjelder dere andre også.
:21:39
Beklager,
men jeg sliter fortsatt med ordene.
:21:43
Vi har hatt prøver i ti dager.
Vi tar det fra...
:21:48
Bernie.
Det kan ikke være så sent.
:21:52
Vi gir oss for i dag.
Samme tid i morgen.
:21:56
Vi begynner med denne scenen.
:21:58
Ses i morgen.
Adjø.