:54:01
Du kan ikke gjøre noe, doktor.
:54:03
- Ikke si det.
- Ingen kan gjøre noe.
:54:06
Begynn med Jacobs, professor.
Det begynte med ham.
:54:10
Eric og jeg brukte all vår tid på dette
helt siden våre...
:54:15
dager ved Oakridge.
:54:18
Men han var en utålmodig, gammel mann.
:54:21
Han var overbevist om at...
:54:24
en og annen feil med dyrene...
:54:27
betydde ikke nødvendigvis...
:54:30
at næringsstoffet ville slå feil på mennesker.
:54:35
Så...
:54:37
en dag mens jeg var i byen...
:54:40
injiserte han og Paul...
:54:42
seg selv.
:54:44
Når injiserte Jacobs seg selv, sir?
:54:47
Fire dager før han døde.
:54:50
Acromegalia utviklet seg på fire dager.
:54:54
Isotopen gjorde næringsstoffet vårt
til et mareritt.
:55:00
Så...
:55:01
ble Paul gal og angrep meg.
:55:07
Mens jeg var bevisstløs,
sørget han for at jeg ikke ville overleve.
:55:14
Men jeg...
:55:15
fortsatte eksperimentet...
:55:18
i håpet om at på den korte tiden...
:55:20
jeg hadde igjen, kunne jeg...
:55:23
bevise at...
:55:25
næringsstoffet...
:55:27
ville virke.
:55:30
Dere skulle sett dem.
:55:34
Dere skulle sett dem.
:55:37
Dere skulle sett dem før brannen.
:55:41
De levde på næringsstoffet alene.
:55:44
En rotte åtte ganger større enn normalt.
:55:49
Et marsvin så stort som en politihund.
:55:53
En tarantell...
:55:57
Borte, alt er borte.
:55:59
Hva med tarantellen?