1:26:03
- Du tror meg ikke?
- Jeg har ikke forstand på kunst.
1:26:10
Men jeg kan kjenne igjen ansiktet
til en død mann.
1:26:14
Kanskje jeg kan lære deg
noe om kunst.
1:26:17
Dette er et portrett
av et sovende ansikt.
1:26:22
En avslappet mann som befinner
seg fjernt fra verdens problemer.
1:26:27
Det ble unnfanget av hukommelsen
og halvt glemte impulser, -
1:26:31
- og dukket fram av abstrakte
følelser og kom til live gjennom -
1:26:35
- mine fingres
mekaniske virkelighet.
1:26:39
Jeg trenger ikke modeller.
I stedet for et ansikt, -
1:26:42
- kunne jeg ha valgt
helt andre kunstneriske stimulanser.
1:26:47
Min underbevissthet
er befolket med all verdens ansikter.
1:26:51
Og konstruksjonen av et menneskes
anatomi er så variabel -
1:26:55
- at den ligger hinsides
enhver beregning.
1:26:58
Et hevet øyelokk, kanskje.
1:27:05
Litt fylde i kinnene.
1:27:08
En uttrykksfullt
sammentrukket leppe.
1:27:13
- Sånn.
- Vet du hva du nettopp har gjort?
1:27:19
Ja. Jeg har vist hvor galt
du har tolket kunsten min.
1:27:23
Du har ødelagt bevismateriale!
1:27:26
Calvin, du forstår fortsatt ingenting.
1:27:31
Jeg forstår at du har gjort meg til
latter. Det foregår noe mystisk her.
1:27:37
Og jeg skal nok finne ut hva.
1:27:43
God natt, Calvin.
1:27:49
Hva gjør han i badekaret vårt?
1:27:55
- Det er der frosker hører til.
- Gå og legg deg, Arnie.