:34:03
og stenger hans vei.
:34:05
Hver natt bringer
ensomhetens sorte omfavnelse.
:34:10
Gjennom vindens hviskende latter,
:34:12
hører han ekkoet fra mørkets stemmer.
:34:30
Hans lidende sinn undrer om det er
minnene fra tidligere triumfer,
:34:35
eller en spådom
om framtidige tragedier...
:34:40
eller om ørkenens hete pust har
gjort hans fornuft til galskap.
:34:47
Han kan ikke kjølne tørstens
brennende kyss på leppene,
:34:52
eller beskytte seg
mot solens stekende raseri.
:34:57
Overalt er bare fortvilelse.
:35:01
Han kan hverken velsigne eller
forbanne makten som har ham,
:35:06
for han vet ikke hvor den kommer fra.
:35:13
Han læ rer at det kan
væ re verre å leve enn å dø,
:35:16
han drives videre
mot ørkenens smeltedigel,
:35:21
der hellige menn og profeter
blir renset og klargjort
:35:26
for Guds store kall.
:35:29
Helt til,
næ r enden av menneskets kraft,
:35:34
slått ned i støvet
som han stammer fra,
:35:38
metallet er klart
for skaperens hånd.
:35:59
Han fant styrke
i frukten fra et palmetre,