:49:01
Bring meg legemet hans. Jeg
må se det, Ramses. Jeg vil se det!
:49:05
Dette er min sønn.
:49:09
Han skulle ha blitt Farao.
:49:12
Han skulle ha regjert verden.
:49:15
Hvem sørger over ham nå?
:49:17
lkke engang du.
Alt du tenker på er Moses.
:49:24
Du vil ikke se legemet hans.
Jeg kastet ham ut av Egypt.
:49:31
Jeg kan ikke
kjempe mot makten til hans gud.
:49:35
Hans gud?
Prestene sier at Farao er gud,
:49:40
men du er ingen gud,
ikke engang en mann.
:49:46
Hør, Ramses,
:49:48
du mente det var galt at jeg
gikk til Moses, og du hadde rett.
:49:52
Skal jeg si hva som skjedde, Ramses?
:49:55
Han avviste meg,
som en løsjente i gaten.
:50:00
Meg, Nefretiri, Egypts dronning.
:50:04
Alt du ville ønske deg
fra meg, ville han ikke engang ha.
:50:12
Hører du latter, Farao?
:50:16
lkke kongers latter,
:50:18
men slavers latter i ørkenen!
:50:24
Latter?
:50:27
Latter?
:50:33
Min sønn, jeg skal bygge ditt
gravkammer på deres lik.
:50:37
Hvis noen unnslipper skal deres avkom
bli spredt og forbannet i all tid.
:50:41
Min uniform. Krigshjelm.
:50:44
Latter?
:50:46
Jeg skal snu slavelatteren
til forferdelsens klagesang.
:50:50
De skal huske navnet Moses,
:50:53
at han døde under mine vognhjul.
:50:58
Drep ham med dine egne hender.