Hud
prev.
play.
mark.
next.

1:09:02
Jeg tok det hardt, men begravde det.
1:09:05
Ja vel, hvorfor ble du gretten på meg?
Selv om jeg gir blaffen.

1:09:10
Det er akkurat det, Hud.
Du gir blaffen.

1:09:16
Det er alt. Det er hele greia.
1:09:20
Du fatter det fortsatt ikke, hva?
1:09:23
Du bryr deg ikke om mennesker.
Du gir blaffen i dem.

1:09:27
Du har all den sjarmen, og det gjør
at unggutta vil være som deg.

1:09:33
Det er det som er så synd,
for du setter ikke pris på noe.

1:09:37
Du respekterer ingenting.
Du tøyler aldri dine lyster.

1:09:43
Du lever bare for deg selv,
og da kan ingen leve med deg.

1:09:53
Mamma var glad i meg,
men hun døde.

1:10:04
Hvorfor hakker du på Hud, bestefar?
1:10:08
Han er ikke den eneste.
De aller fleste her er som ham.

1:10:13
Det er vel ingen grunn
til å glede seg?

1:10:17
Litt etter litt forandrer landet seg
på grunn av dem vi beundrer.

1:10:23
- Jeg syns du var hard mot ham.
- Sier du det?

1:10:30
Kanskje. Gamle mennesker blir
like harde som arteriene sine iblant.

1:10:40
Du må bare selv bestemme deg
en dag -

1:10:45
- for hva som er riktig og galt.

prev.
next.