1:08:04
-Han forlater aldri Russland.
-Da får han bli. Du ble med.
1:08:12
Det var din plikt som mor.
1:08:15
Det er sant, Viktor.
1:08:21
Jeg venter Jurijs barn.
1:08:28
Jeg ble født i Det fjerne østen.
1:08:32
Kanskje i Mongolia. Jeg husker ikke.
1:08:34
-Du ble født i Mongolia det året.
-Som mange andre barn.
1:08:39
-Ingen som het Tonja Komarov.
-Det er et vanlig navn.
1:08:44
Ingen som hadde lyst hår og blå øyne.
1:08:50
-Hvordan kom du bort, Tonja?
-Det husker jeg ikke.
1:08:55
-Du må huske noe!
-Nei!
1:09:00
Vil du vite hvordan jeg traff din mor?
1:09:05
Jeg fant min bror i Moskva.
1:09:08
Han hadde et elendig rasjoneringskort
og var underernært.
1:09:12
Likevel virket han
betydelig lykkeligere enn meg.
1:09:18
Jeg kjøpte en ny dress til ham-
1:09:21
-og skaffet ham en jobb på sykehuset.
Jeg fulgte ham til arbeidet.
1:09:27
Det var åtte år etter
at han og Lara ble atskilt.
1:09:31
Så han henne aldri igjen?
1:09:39
Takk for alt.
1:09:48
Han må ha visst
hvor svakt hjertet hans var.
1:09:52
Men han holdt det for seg selv,
som så mye annet.