1:49:11
Dette kan virke som...
1:49:14
et ensomt sted â etterlate ham.
1:49:19
Men han er ikke alene.
1:49:22
Fordi...
1:49:24
her fâr han selskap av mange som ham.
1:49:30
Praerien...
1:49:32
var som en mor for Andersen.
1:49:36
Han horte til den.
1:49:40
Den tok seg av ham mens han levde...
1:49:50
og vil se etter ham...
1:49:54
mens han sover.
1:50:22
Hva?
1:50:38
Hva gjor dere?
1:50:58
Vi ville det ikke slik,
men du ville aldri ha gitt dem til oss.