:17:13
Fem doIIar.
:17:15
Kunne du være sniII a
pakke den inn for meg?
:17:18
Pa Iangs, takk.
:17:20
Tusen takk.
:17:42
... er fortsatt hovedsaken.
:17:45
Derved er San Moniques forpliktelser
overfor sine naboøyer klare.
:17:49
De som kryper sammen
og lar seg skremme,
:17:52
ma nødvendigvis se opp til dem som star,
stolte,
:17:55
fylt av berettiget selvtillit.
:17:58
Tiden er inne,
uansett om det er smertefullt,
:18:02
a se pa vare søsternasjoner i omradet
for a se om noen star ...
:18:56
Han føIger etter.