2:52:01
Redslene og moralsk terror-
2:52:05
-er dine venner. Hvis de ikke er det-
2:52:09
-så er de fiender som du må frykte.
2:52:12
De er virkelig fiender.
2:52:19
Jeg husker da jeg
var i Spesialstyrkene.
2:52:26
Det virker-
2:52:28
-som tusen århundrer siden.
2:52:33
Vi gikk inn i en leir for å vaksinere-
2:52:38
-noen barn.
2:52:43
Vi dro fra leiren-
2:52:46
-etter at vi hadde
vaksinert barna mot polio.
2:52:50
Så kom en gammel mann løpende etter
oss og han gråt. Han kunne ikke si...
2:52:58
Vi dro tilbake og de hadde kommet-
2:53:01
-og hogd av alle de vaksinerte armene.
2:53:08
De lå der i en haug.
2:53:10
En haug med-
2:53:13
-små armer.
2:53:16
Ogjeg husker-
2:53:21
-atjeg gråt, jeg gråt som-
2:53:27
-en bestemor.
2:53:31
Jeg ville rive ut av meg tennene.
Jeg visste ikke hva jeg ville gjøre.
2:53:36
Ogjeg vil huske det.
Jeg vil aldri ønske å glemme det.
2:53:42
Og så innsåjeg-
2:53:45
-som om jeg var skutt-
2:53:48
-som om jeg ble skutt med en diamant.
2:53:51
En diamantkule midt gjennom pannen.
2:53:56
Ogjeg tenkte, Gud så genialt.