:10:06
Mamma, David synes bare det er
vanskelig å være med mennesker nå.
:10:11
- Forstår du?
- Selvsagt, skatt.
:10:15
- Stakkars jenta mi.
- Nei. Det går bra med meg.
:10:18
Det går greit med oss.
Gjør det ikke, Tom?
:10:21
Jo, det gjør det.
:10:24
Vel, ha det bra, frue.
Disse er til deg og mannen din.
:10:29
Det er lite å spise
i London for øyeblikket.
:10:33
Mange takk, Tom.
:10:36
Mange takk, Tom.
:10:39
Kom igjen, Tom.
:10:43
Han er full.
:10:45
- Er han alltid sånn?
- Nesten, men han er en god venn.
:10:49
Du og Jo kan komme hjem
når dere vil...
:10:52
Nei.
:10:53
Mitt hjem er her, mamma,
med David og Jo.
:10:57
Det var deg som fortalte meg
at ekteskapet ikke var en uavbrutt glede.
:11:02
- Jeg er redd det var det.
- Ja, det var det.
:11:05
Vel, det ser ut som Jo
har det bra i hvert fall.
:11:08
- Jeg kysset ham på øret.
- Kanskje hvis du fikk ett til?
:11:13
Hvorfor ikke?
David kan vel det?
:11:16
Ja.
:11:18
Men han orker ikke å møte meg i gangen
av frykt for å måtte røre meg.
:11:30
- Kom igjen, Lucy.
- Jeg elsker deg.
:11:33
Det er ikke nødvendig
å fortelle pappa om dette.
:11:36
- Nei.
- Nei. Kom igjen, da.
:11:39
- Hadet, bestemor.
- Kom igjen, Jo.