The Cannonball Run
prev.
play.
mark.
next.

:26:02
Sett deg.
:26:09
–Er du en av volleyballspillerne?
–Cannonballers...

:26:13
–Hvorfor har du kledt deg slik?
–Av humanitære grunner.

:26:18
Jeg er en formuende filantrop.
Jeg og min kollega drar rundt–

:26:23
–i en ambulanse og leter etter
ulykker. Vi hjelper folk.

:26:27
Jeg tror vi ble plassert her på
jorden for å hjelpe mennesker.

:26:33
Vakre ord. Du må være
en følsom person.

:26:38
–Jeg prøver.
–Du liker sikkert Rod McKuen.

:26:42
–Jeg hører på ham hver kveld.
–Jeg er interessert i trær.

:26:46
Har du hørt om Joyce Kilmer?
Hun diktet så fint om et tre.

:26:51
–Han...
–Hvem?

:26:54
–Han.
–Er han en hun?

:26:56
–Hun er en han.
–Han skrev et vidunderlig dikt–

:27:02
–om et tre... Vet du hva
jeg liker best med trær?

:27:06
Man kan ligge under dem i
månelyset mens bladene rasler...

:27:14
–Jeg er lei for det.
–Det gjør ingenting...

:27:18
–Hva sa du om trærne?
–Hvorfor jeg liker dem...

:27:22
Når månen lyser kan man ligge
under dem, bladene rasler...

:27:28
–Du aner ikke hva som hendte ham!
–Jeg vil ikke snakke om ham.

:27:33
–Victor. – Skjønnheten.
–Skal jeg fortelle om doktoren?

:27:43
Vi trenger en doktor
til ambulansen...

:27:47
–Det er kjempeviktig.
–Jeg vil snakke med henne.

:27:56
–Skal jeg fortelle om doktoren nå?
–Nei !


prev.
next.