:32:02
- Vi er akkurat . . .
- . . . i middelalderen.
:32:09
I middelalderen, ja.
:32:11
500 år før mannen
vi nettopp ranet var født.
:32:16
- Det hadde vært noe i en rettssak.
- Vermin, det der kan ikke spises.
:32:23
- Er det alltid sånn etter et raid?
- Jeg vet ikke. Det er første gang.
:32:32
Men jeg trodde
dere var internasjonale forbrytere.
:32:36
Vi skal bli, vi skal bli.
:32:41
- Særlig nå som vi har deg, Kevin.
- Han er bare et barn.
:32:47
- Men han kan mye.
- Og han er større enn oss.
:32:52
Vil du være med oss?
Vi kan dra hvor som helst på kartet.
:33:02
- Hva er det med det kartet?
- Det har tilhørt Den høyeste.
:33:08
- Har dere stjålet det?
- Nei, nei . . . Jo, på en måte.
:33:12
Han var sjefen vår. Han lagde
de store tingene, godt og ondt, -
:33:16
- menn og kvinner, natt og dag,
og vi lagde trær og busker.
:33:23
Fikk vi noe takk for det?
:33:27
Å, nei . . . Vi fikk sparken. Bare fordi
vi skapte en "Rosa kvistkvast".
:33:33
Et fantastisk tre.
Du fiksa det, Og, ikke sant?
:33:37
180 meter høyt,
lyserødt og luktet forferdelig.
:33:43
Som straff ble vi flyttet
til reparasjonsavdelingen.
:33:50
Oppriktig talt,
universet er ikke en kvalitetsjobb.
:33:55
Vi hadde jo bare sju dager på oss.
:33:59
Det er her kartet
med alle hullene kommer inn.