:19:10
Ingenting betydde noe
for ham lenger. Livet og døden...
:19:17
Det var det samme.
:19:20
Bare folkemengden hilste ham-
:19:24
-med rop fylt av lyst og raseri.
:19:29
Han begynte å skjønne verdien sin.
:19:33
Han betydde noe.
:20:08
Etter hvert ble det vanskelig
å holde telling med seirene hans.
:20:13
Han ble tatt med østover.
En stor belønning ventet.
:20:18
Krigsherrene skulle lære ham
sine dypeste hemmeligheter.
:20:46
Han ble kjent med språk
og skrivekunst. Poesien til Kitai.
:20:52
Filosofien til Sung.