:47:03
Han sa til meg
at de ikke eter for å få næring.
:47:06
- Hva håper vi på her?
- Å fjerne uroen.
:47:10
Du skjønner, Sarah, de er oss.
De er forlengelser av oss.
:47:15
De er det samme dyret,
som bare fungerer mindre perfekt.
:47:20
De kan lures.
:47:22
De kan narres til
å være snille små jenter og gutter, -
:47:25
- slik vi ble narret til det
med lø fte om en belønning.
:47:30
De må belønnes. Belønning
er nøkkelen, det er jeg overbevist om.
:47:35
La meg vise dere noe.
:47:45
Det var slett ikke pent.
:47:50
Kom.
:47:53
Nå kan du sitte der i mørket
og tenke over hva du har gjort.
:47:58
Tenk over det. Tenk.
:48:15
Jeg kaller ham Bub. Det var det
alle i klubben kalte faren min.
:48:19
Kan du tenke deg
en kirurg som heter Bub?
:48:23
Men ingen brydde seg om det.
Han var rik, faren min.
:48:28
Han pleide å si at jeg aldri
ville bli rik på forskning.
:48:34
Jeg ville aldri bli rik.
:48:36
Bub har respondert så bra i det siste
at jeg har latt ham få leve.
:48:43
Er han levende eller død,
det er spørsmålet nå, ikke sant?
:48:47
Vel, la oss si at jeg lar ham
få fortsette å eksistere.
:48:51
Hallo, Bub.
:48:55
Her er noen leker til deg.
:48:58
Noen fine ting du kan leke med.