Miami Supercops
prev.
play.
mark.
next.

:19:00
Jeg hørte hva som skjedde og...
:19:02
Ja. Veldig snilt av deg. Takk.
:19:06
-Sitt ned.
-Takk.

:19:12
Jeg vil savne ham så fælt.
:19:14
Han var så god.
:19:16
Hans bortgang er en virkelig tragedie.
:19:19
Intelligent, følsom.
:19:22
Ja, en kjærlig ledsager.
:19:25
Så sant. Jeg skrev det på gravsteinen hans.
:19:28
Han var alltid så glad.
:19:31
Glad?
:19:34
Han hoppet, sleiket og gnagde overalt.
:19:39
Hoppet?
:19:41
Og han var så veloppdragen.
:19:44
-Veloppdragen? Om du sier det...
-Han gjorde aldri fra seg på teppene.

:19:48
Han ventet ved bakdøren...
:19:50
for å bli sluppet ut,
så han kunne gjøre fra seg i hagen.

:19:55
Har dere utedo?
:20:01
Han vil bli så glad for å se deg.
:20:05
-Se meg?
-Han kommer tidlig hjem i kveld.

:20:11
Hør her, Carol...
:20:13
Jeg vet at det er et fryktelig sjokk
når sånt skjer...

:20:17
-men jeg er litt...
-Det er ham. Unnskyld meg.

:20:25
Hallo? Ja, kjære.
:20:29
Ikke de unge bøllene igjen?
:20:31
Var det Doug? Hils ham fra meg.
:20:36
Kjære, du aner ikke hvem som er her.
:20:38
Nei, det er en overraskelse.
:20:42
Blir du sen?
:20:45
lkke tenk på det, kjære. Ha det.
:20:50
Han sa han ville bli... Steve? Noe så rart.

prev.
next.