:46:02
Nei, Juliemor.
:46:06
Jeg lå i koma på sYkehuset.
For verden var jeg død.
:46:11
Juliemor, vær så snill.
:46:15
Hold rundt meg!
:46:20
Jeg beklager. Jeg visste ikke hvordan
jeg skulle si det til deg.
:46:25
Jeg måtte se deg.
:46:27
Jeg måtte vite om ting kunne bli som før.
:46:29
Ja. Men jeg skjønner ingenting, PeYton.
:46:33
Jeg vet at det er et sjokk.
:46:35
Det er så mYe å fortelle,
og jeg skal fortelle deg alt.
:46:38
Jeg trenger bare litt tid.
:46:40
Så hold rundt meg, PeYton,
og ikke slipp meg.
:46:43
Jeg trenger bare litt tid.
:46:51
Jeg forstår hvorfor legene sa
at du ikke burde se meg etter komaen.
:46:55
Det var deres mening.
:46:57
Hva er din?
:47:01
Jeg må ha tid til å fordøYe dette
på egen hånd.
:47:06
Hva skal det bli til med oss, PeYton?
:47:12
Jeg vil ikke miste deg igjen.
:47:14
Jeg trenger deg også.
Det er derfor jeg er her.
:47:20
Men jeg føler meg som ei filledokke,
lappet sammen overalt.
:47:24
Det er som å ha innsiden ut.
Kunne du bare forstå hvordan jeg har det.
:47:28
Jeg skammet meg. Jeg var redd.
:47:31
Jeg var redd du ikke ville ha meg mer.
:47:33
Selvfølgelig vil jeg fremdeles ha deg.
:47:39
Julie, hva om jeg hadde blitt skadet?
:47:42
Så full av arr, at du ikke orket å se på meg,
:47:44
eller at jeg tok på deg. Hva da?
:47:50
Ærlig talt, jeg vet ikke.
:47:56
Men hvorfor spør du om det?
Du ser da flott ut! Og du er tilbake.