:17:08
I det minste gikk det bra med alle.
:17:11
Snakk for deg selv.
Jeg mistet nettopp århundrets skatt.
:17:20
Her. Du kan få denne tilbake
hvis det får deg til å føle deg bedre.
:17:26
Det er greit, kjære deg.
Det tok meg 40 år å finne den skatten,
:17:31
og jeg skal få den tilbake,
selv om det tar 40 år til.
:17:45
Hvor er alle sammen?
:17:48
- De har forsvunnet.
- Men hvordan?
:17:51
Med lampen, din tosk.
:17:55
Du skal hjelpe meg å få den tilbake,
:17:57
ellers vil deres gift være rene
vannet sammenlignet med mitt.
:18:06
ANDEBY, 2 DAGER SENERE
:18:13
- Andebyposten på linje én, sir.
- Hvorfor?
:18:16
De vil nok spørre om
hva som skjedde med skatten.
:18:20
Har ikke dere noe med.
:18:23
Hver gang jeg slutter å tenke på skatten,
peser pressen meg med den igjen.
:18:28
- Her er oppmuntrende nyheter.
- Hva da?
:18:32
Du har endelig mottatt invitasjon
til det arkeologiske sosietetsballet.
:18:38
Jeg orker ikke å møte
de gamle fossilene igjen.
:18:40
Hvert år sier jeg til dem
"Jeg skal finne Collie Babas skatt".
:18:44
Og hvert år kommer jeg tilbake tomhendt.
:18:46
Men du hadde den en liten stund.
:18:49
- Må alle minne meg på det?
- Beklager.
:18:52
Jeg kan ikke å jobbe, frøken Vable.
Jeg drar hjem.
:18:54
- Men hva med lunsjen din?
- Selg den.