1:21:06
Hva er det som foregår, Judy?
1:21:09
Middagen var planlagt lenge.
1:21:11
Du kunne sjekke almanakken din!
1:21:15
Slik situasjonen er...
1:21:17
Jeg vet alt sammen.
Jeg så det i fjernsynet.
1:21:22
Jeg er lei for det.
1:21:25
Du har sveket oss.
Meg, Campbell... deg selv.
1:21:29
Men takket være dine eskapader -
1:21:31
- ble jeg formann for museumsgallaen.
1:21:34
Vel, livet går videre.
1:21:36
Jeg gjør det beste ut av
en grusom situasjon.
1:21:40
Kan du tilgi meg?
1:21:45
Jeg tror jeg kan tilgi hva som helst, -
1:21:47
- men ikke fjernsyn.
1:21:51
Jeg går fra deg.
1:21:55
Etter selskapet.
1:21:57
Unnskyld meg, vi har gjester.
1:22:04
Jeg beklager å bry deg. Passer det dårlig?
1:22:10
Jo flere, jo lystigere.
1:22:13
Jeg har snakket med husets styre.
1:22:16
Vi ville si at du har vår støtte.
1:22:21
Jeg ville bare dø -
1:22:24
- da alle ropte navnet mitt i rettssalen.
1:22:27
Naturligvis. Helt utrolig.
1:22:29
Så tenkte jeg "jeg har gevær".
1:22:33
En hagle.
1:22:36
Vi har kjent hverandre lenge.
1:22:38
Fra skoledagene. Min far kjente din far.
1:22:41
Jeg taler som venn og styremedlem.
1:22:44
Hvordan får jeg den inn i munnen?
1:22:46
Hvordan trekker jeg av?
1:22:49
Jeg hørte om en mann som
tok av seg skoen -
1:22:52
- og trakk av med tåen.
1:22:56
Situasjonen må være ubehagelig.