1:48:02
Universets Herre stupte for 3. gang.
1:48:06
Det var over.
1:48:08
Alt håp var ute.
1:48:10
Mørket senket seg over ham.
1:48:13
Så merketjeg noe påfallende.
1:48:17
Sherman smilte.
1:48:20
Kom til ro!
1:48:23
Jeg lar dere kaste ut!
1:48:27
Dette er uhørt!
1:48:30
Ro i salen!
1:48:36
Kom til ro!
1:48:42
Fortsett, Mrs. Ruskin.
1:48:46
Jeg ville -
1:48:48
- anmelde hendelsen,
men han lot meg ikke gjøre det.
1:48:52
Han sa at han kjørte, -
1:48:54
- dermed var det han som bestemte.
1:48:58
Og ble De -
1:49:01
- overrasket av det?
1:49:03
Jeg var sjokkert.
1:49:06
Det fins visse moralegenskaper -
1:49:09
- jeg beundrer hos mennesker.
1:49:11
Egenskaper jeg håper -
1:49:13
- jeg selv er utstyrt med.
1:49:15
Vi har tid til en rask en. Hva sier du?
1:49:28
Du vet atjeg er en slikkmunn
etter slapp-pikk.
1:49:34
Maria, du er uforbederlig.
1:49:38
Vi kunne fremdeles gå til politiet.
1:49:41
Ta en god advokat.
1:49:43
Og stikke hodene rett i løvegapet?
Det erjeg som kjørte bilen.