:08:01
Du kan treffe noen i øyet!
:08:05
- Det er nr 14.
- Unnskyld.
:08:09
- Hva sier du til bestemor Wendy?
- "Morn"?
:08:11
Du kan brekke nakken!
:08:14
Er hun virkelig Wendy
fra skuespillet?
:08:17
- Ja.
- Nei.
:08:20
Jackie, spytt ut tyggegummien.
:08:24
Vi må vise oss fra vår beste side.
Førsteinntrykket er viktig.
:08:32
England er de gode manerers land.
:08:35
- Onkel Tuta.
- Det snør!
:08:48
For noen elskelige barn!
:08:51
Godt å se deg, Libby...Lisa.
:08:53
- Liza.
- Det var det jeg sa.
:08:56
Hvordan har du det?
:09:01
Som du har vokst!
:09:04
- Wendy kommer straks.
- Fint.
:09:07
- En diger rugbyspiller, jo!
- Nei, baseball.
:09:13
- Til oss?
- Ja. Laget nettopp.
:09:17
Er det kjøttpai? Se.
:09:21
- Hvem er det?
- Deg.
:09:23
Har jeg vært så ung?
:09:26
- Hva er det med deg?
- Det er huset som gjør det.
:09:29
- Noe av barnet har jeg ennå i meg.
- Vi var barn her.
:09:36
Bort, borte.
:09:38
- Hva er borte?
- Klinkekulene mine.
:09:47
- Var ikke han på et hjem?
- Wendy orket ikke.
:09:53
Min. Moiras.
Og de små er barnas.
:09:56
Hallo, gutt.