:17:04
- Er det henne?
- Ja.
:17:07
- Hun er tøff.
- Nei, hun er helt sprø.
:17:12
Hun er på mentalsykehus.
:17:16
Hun ville sprenge
en computerfabrikk i lufta.
:17:21
Total taper.
Kom, nå skal vi bruke penger.
:17:41
Det er som en blits
som skjærer i øynene.
:17:51
Jeg kan se det ennå.
:18:04
- Jeg drømmer alltid det samme ...
- Fortsett.
:18:14
Barna likner brent papir.
:18:18
Svarte. Ubevegelige.
:18:24
Så kommer varmebølgen.
:18:35
Og de spres som
tørt løv i vinden.
:18:40
Drømmer om verdens undergang
er svært alminnelige.
:18:47
Det erjo ikke en drøm.
Jeg vet datoen når det skjer.
:18:52
Du føler det sikkert virkelig.
:18:55
29. august 1997 kommer du også
til å føle detjævla virkelig.