:27:02
Hun sier aldri det.
:27:04
Siggy, jeg må ordne hele huset
og henge opp alle bildene.
:27:07
Jeg vet ikke
hva jeg skal ha på meg på TV,-
:27:10
-men jeg stoppet med alt
for å lære deg å stupe.
:27:13
Det er like viktig for meg som å være
på "Good Morning, America".
:27:17
-Dette er virkelig press.
-Ta av deg badekåpen.
:27:22
Hvorfor alltid svarte klær?
Hvorfor denne fikseringen på død?
:27:26
Kanskje jeg sørger
over min tapte barndom.
:27:30
Snu deg.
:27:32
Tær på kanten.
Husk hva vi lærte i fjor.
:27:35
En, to, tre, hopp.
Bøy knærne og livet.
:27:38
Ut, stiv som en planke.
En, to, tre, hopp!
:27:42
En, to...
:27:46
...tre...
:27:49
...hopp.
:27:53
På tide å stikke, far.
:27:57
Jeg forstår ikke.
Hvorfor vil du ikke stupe?
:27:59
Hva er vitsen, med alt det
skrekkelige som skjer i verden?
:28:07
Hei, Lily. Jeg ringer for å minne deg
på Leos overraskelsesselskap.
:28:11
Klokken sju torsdag kveld, OK?
:28:14
Etter intervjuet hans, så han kommer
til å være avslappet... Vent litt.
:28:24
Selvfølgelig er jeg ekstatisk.
:28:26
Den siste de intervjuet på ferie,
var dr Ruth.
:28:30
Her kommer han.
Torsdag klokken sju. Farvel.
:28:42
-Stupte han ikke?
-Nei.
:28:44
Ta det med ro, elskling.
Han er nok bare litt redd.
:28:47
Vær tålmodig.
:28:49
Jeg ber ham ikke om
å hoppe fra et fly.
:28:52
Da jeg vokste opp,
var stuping morsomt.
:28:54
Jeg trodde du ble født voksen, far.