:23:00
Tusen takk.
:23:01
-Farvel, doktor.
-Takk igjen.
:23:06
Er det noen som roper på deg?
:23:09
Der borte.
:23:13
Å, herregud!
:23:18
-Leo, kjenner du den mannen?
-Inn i bilen. Skynd dere!
:23:24
Jeg er svært takknemlig for dette.
:23:27
Inn i bilen alle sammen.
:23:30
Dr Marvin.
:23:34
Passer det ikke nå?
:23:40
Familien!
:23:54
-Hvem er det?
-Jeg vet ikke.
:23:56
Hva gjør du her?
:23:59
Jeg trodde du var død.
:24:01
Å nei, de sa det til deg.
Vel, jeg løy litt, men ikke bli sint.
:24:05
Bob, oppførselen din
er helt upassende.
:24:09
-Du er sint.
-Nei, jeg blir ikke sint.
:24:11
-Du er opprørt.
-Jeg blir ikke opprørt.
:24:14
-La oss snakke litt, da.
-Ikke mens jeg er på ferie.
:24:19
Aldri.
Hvordan kan jeg gjøre det klart?
:24:21
Jeg vil at du skal ta bussen
tilbake til New York.
:24:25
Jeg kan ikke.
Jeg er helt paralysert.
:24:27
-Du klarte å komme hit.
-Så vidt!
:24:30
-Å dra tilbake blir terapeutisk.
-Kan vi ikke snakke?
:24:34
-Du strekker tålmodigheten min.
-Jeg har kommet langt.
:24:37
Jeg tar små skritt. Det går bra.
Jeg er ingen lathans!
:24:40
-Hør på meg.
-Jeg føler meg dårlig. Kom igjen!
:24:44
-Vær så snill!
-Bob.
:24:45
-Jeg trenger det!
-Bob. Hør på meg.
:24:50
-OK! Greit!
-Vær så snill!
:24:54
Klokken er to.
Kjøp en billett hjem,-
:24:58
-og vent på meg i den kafeen.