1:50:01
Hør her, Daniel. Jeg vet det vil ta
lang tid å komme over all kranglingen og
1:50:05
alle de fæle tingene vi sa til hverandre.
1:50:09
Det er... Det er så vanskelig.
1:50:13
Men jeg vet at på en eller annen måte
vil du og jeg komme oss gjennom dette.
1:50:19
Men ungene...
1:50:24
Jeg vil ikke såre barna våre.
1:50:29
Så hva vil du at jeg skal gjøre?
1:50:31
Vil du at jeg skal late som om alt er
i orden? Sette på et gladfjes? Smile?
1:50:37
Herregud, Miranda.
Du tok barna mine fra meg.
1:50:40
Jeg kan bare se dem under oppsyn.
1:50:42
En eller annen dame overvåker meg med
barna som om jeg er en slags avviker.
1:50:46
Hvis jeg prøver å klemme dem, lurer hun
på hvorfor. Vet du hvordan det føles?
1:50:50
Du bare satt der i rettssalen og
lot dommeren avgi den usle dommen.
1:50:55
- Jeg var sint.
- Åh, Gud.
1:50:57
- Du såret meg også!
- Du rev ut hjertet mitt!
1:51:00
Du løy... Vet du hva?
Jeg vil ikke gjøre dette noe mer.
1:51:03
Jeg vil ikke gjøre noe mer
"hvem gjorde hva mot hvem".
1:51:09
Helt siden dette skjedde,
har jeg prøvd å finne ut av det.
1:51:13
Og det eneste jeg vet sikkert
er at barna var lykkeligere da
1:51:17
Mrs. Doubtfire var en del av livet deres.
1:51:20
Ja?
1:51:22
Hun... fikk frem det beste i dem.
1:51:26
- Hun fikk frem det beste i deg.
- Og i deg.
1:51:35
De savner henne forferdelig.
1:51:39
- Hva er det du sier?
- Daniel, ungene trenger deg.
1:51:52
Jeg trenger dem.