:23:13
Jeg kjenner Dem igjen,
signore Antonio!
:23:17
Langt ifra.
:23:19
Jo!
De virrer jo med hodet.
:23:23
Nei da.
:23:25
Tror De ikke
jeg gjenkjente Deres elegante vidd?
:23:29
Kan dyden gjemme seg?
:23:32
Det er Dem! Deres fortjenester
røper Dem. Dermed basta!
:23:41
- Jeg skulle ønske De likte meg.
- Nei. Med mine dårlige egenskaper.
:23:46
- For eksempel?
- Jeg sier fram mine bønner høyt.
:23:53
Vil De ikke si
hvem som har sagt det?
:23:57
- Og ikke heller hvem De er?
- Ikke nå.
:24:01
At jeg var hånsk og skulle ha
mine kvikkheter fra "100 historier".
:24:08
Det har signore Benedikt sagt.
:24:10
- Hva er han?
- Det vet De nok.
:24:13
Nei, tro meg.
:24:16
- Har han aldri fått Dem til å le?
- Hvem er det?
:24:21
Det er fyrstens hoffnarr.
En gudsjammerlig kjedelig tosk.
:24:26
Han finner på
umulige sladderhistorier.
:24:30
Han ergrer folk
like mye som han morer dem.
:24:34
Så ler de av ham.
Og gir ham juling.
:24:39
Han er her i farvannet.
Jeg skulle ønske han praiet meg.
:24:44
Når jeg blir kjent med ham,
forteller jeg hva De sa.
:24:48
Gjør det.
:24:52
Gjør det.
:24:55
- Vi må følge førerne.
- I alt som er godt.