:35:00
Det er besynderlig
at en mann som har sett
:35:04
- hvordan kjærligheten gjør andre
til narrer, og som har ledd av det,
:35:11
- gjør seg selv til latter
ved å bli forelsket.
:35:19
En slik mann er Claudio.
:35:22
En gang var det eneste han tålte,
tromme og marsjfløyte.
:35:27
Nå er det tamburin og hyrdefløyte.
:35:30
Han kunne gå lange veier
for å se på en rustning.
:35:34
Nå ligger han søvnløs og grubler
over snittet på en ny trøye!
:35:39
Han snakket åpent,
som en hederlig soldat.
:35:43
Nå velter han seg i fraser!
:35:46
Han fører et gjestebudspråk!
Med mange fremmede retter.
:35:53
Kan jeg komme til å se alt
med samme øyne? Neppe.
:35:58
Kanskje kan kjærligheten
forvandle meg til en østers.
:36:03
Men før den har gjort det,
skal ikke jeg bli slik en narr.
:36:09
Én kvinne er skjønn, en annen klok,
en tredje dydig. Jeg holder stand.
:36:15
Når alle behag forenes i én kvinne,
skal hun finne behag for meg!
:36:23
Rik skal hun være, det er klart.
Og klok. Ellers kan det være.
:36:28
Dydig, ellers avstår jeg.
Skjønn, så jeg gidder å se på henne.
:36:34
Mild,
ellers kan hun holde seg unna.
:36:38
Hyggelig å snakke med
og flink til å musisere.
:36:44
Hennes hår skal ha den farge
Vårherre velsignet henne med.
:36:52
Fyrsten og monsieur Cupido.
:36:56
Jeg gjemmer meg.