:41:02
Så faller hun på kne,
:41:05
- gråter, slår seg for brystet,
river seg i håret, og skriker:
:41:11
"Kjære Benedikt!
Gud gi meg tålmodighet!"
:41:16
Det gjør hun, sier min datter.
:41:19
Min datter frykter
at hun kan skade seg i sinnsopprør.
:41:26
Slik er det.
Dette skulle Benedikt visst.
:41:30
Han ville bare gjort det verre.
:41:33
- Stakkars henne.
- Fortell dette til Benedikt!
:41:38
Hero tror at hun dør.
Hun dør hvis han ikke elsker henne.
:41:44
Og hun dør
hvis han oppvarter henne.
:41:50
Blotter hun sine følelser,
kan han hånle.
:41:55
Han gjør jo lett narr av andre.
:42:13
Jeg liker Benedikt godt. Men
hadde han vært litt selvkritisk,
:42:19
- ville han innsett
at han ikke er henne verdig.
:42:24
Deres Nåde, maten venter.
:42:31
Blir han ikke vill etter henne nå...
:42:35
Deres datter får
legge ut samme garn for henne.
:42:39
Beatrice får be ham til bords.
:42:51
Det kan ikke være en bløff!
De snakket alvorlig.
:42:57
Hero har fortalt dem sannheten.