:08:01
Fra den døde jentas leilighet.
Fra speilet.
:08:04
- Tror du på spøkelser, løytnant Smith?
- Hva mener du med det?
:08:08
I Japan, da jeg vokste opp,
så trodde vi på mange spøkelser.
:08:11
Jeg vil at du skal se på dette.
:08:13
Si meg hva du ser.
:08:19
Ser du?
:08:20
- Ser hva?
- Ja.
:08:22
Spill det igjen...
men langsomt.
:08:24
Måten å se det på
er å ta det litt raskere.
:08:33
Det er et spøkelse!
:08:35
- Se på det! Det er et spøkelse!
- En tredje person.
:08:38
- Den har blitt systematisk visket bort.
- Visket bort?
:08:42
Man tar det ut av et foto,
det er bare mye vanskeligere.
:08:47
Det gjør meg forbannet.
:08:49
De forventer at vi
skal være slurvete amerikanere.
:08:52
De tror vi ikke vil være grundige,
ikke intelligente.
:08:56
Jeg antar de ville gjort det riktig i Japan.
:08:58
Stemmer.
Spøkelset ville forblitt gjemt.
:09:01
For å gjøre dette trengte de
oppløselige, stillestående videobilder.
:09:04
Nærbilder av bordet, alt i området.
:09:07
De måtte lage duplikat
av spøkelsets gange.
:09:09
Som eksempelvis noen som
går gjennom rommet og tar fotografier?
:09:13
- Sikkerhetsfyren.
- Tanaka.
:09:15
Han gikk baklengs gjennom rommet
og tok bilder.
:09:18
Vent. Her er det noe.
:09:21
Se, der, i vinduet.
:09:24
Spøkelset vårt
har etterlatt et speilbilde.
:09:29
Jeg tilpasser bildeoppløsningen
og gjør det skarpere.
:09:33
Hvis jeg legger en kant, så burde jeg
være i stand til å isolere speilbildet
:09:38
og dra formen ut av det.
:09:44
La oss...
tilpasse oppløsningen, og...
:09:49
størrelsen på de ulike fargesignalene.