:10:18
Kjære Clara.
Russland.
:10:22
Vi er allerede adskilt
av to tusen kilometer.
:10:25
De store viddene fyller en
med ærefryktig forundring.
:10:29
Du kan ikke skrive til meg lenger.
Skrive kan du naturligvis. -
:10:34
- Men det kommer til å ta tid
før jeg får dem i hånden.
:10:38
Var jeg hos deg, satt jeg nå på en
stoppet stol på din fars kontor-
:10:45
- Og ikke i en
krengende godsvogn.
:10:49
Tilgi meg
og forsøk å forstå min glede.
:10:53
De siste månedenes uvisshet
er borte. Mitt liv har fått mening.
:10:59
Du vet hvor løgnaktig det føltes.
Jeg vet du bekymret deg over meg.
:11:05
Men for hver meter vi nærmer oss
fronten, forsvinner min melankoli.
:11:11
En så sterk følelse trodde jeg
ikke jeg kunne formå.
:11:15
En følelse fremfor alt for deg,
brenner igjen i meg uten å slukne.
:11:20
Du skulle sett meg nå
blant disse prektige landsknekter.
:11:25
De er mine underordnede,
som jeg alt elsker.
:11:29
Jeg vet at for dem teller
bare min handlinger.
:11:34
Men du ville
rynket på nesen av stanken.
:11:40
Henger du ikke med?
Hva pokker gjør tieren der?
:11:44
Lupo spilte bedre, for pokker!
:11:49
Alle bommer i begynnelsen. Rollo
har ikke en sjanse mot mitt spill.
:11:56
- Dæm er mine. Ikkje ta dem!
- Kan du snakke tysk også?