:32:03
Den beviser bare at laben er mer på trynet
enn folk sier.
:32:08
-Hva med armbåndet?
-Hva med det?
:32:11
Jeg gjør det ikke for å plage!
Han døde for meg og jeg vet ikke hvorfor.
:32:16
Dette er et verksted.
Vi er ikke her for å forske.
:32:19
100 000 kriser tråkker inn
hvert år og ansvaret er mitt.
:32:24
-Jeg har hørt verkstedtalen.
-La meg si det slik.
:32:28
Jeg er sjefen din,
og jeg ber deg glemme hele greia.
:32:34
Okay?
:32:38
Gå hjem og legg deg.
:32:47
-Judith! Står til?
-Bra. Og du?
:32:50
-Bra. Strålende faktisk.
-Du høres ikke helt sikker ut.
:32:56
Jeg er skrekkelig klar over
at du vil ha evalueringene.
:33:00
-Hvor langt etter er du?
-Jeg har gjort en del.
:33:03
-Hvor langt etter er du?
-Kriminelt.
:33:06
-Jeg kunne late som jeg ikke så deg.
-Det hadde vært snilt.
:33:10
-Takk.
-Hvis du spiller for oss.
:33:14
-Ikke basket. Kan ikke reglene!
-Vi forklarer. Det er for en god sak.
:33:26
-Hvor er jeg?
-Jeg er legen din. På sykehus.
:33:31
-Er alt i orden?
-Så langt ser alt bra ut.
:33:36
-Hvor er klærne mine? Sakene mine?
-Utenfor. De er trygge.
:33:41
-Jeg var i parken.
-Det er vel ganske forvirrende, hva?
:33:46
-Noen vi skal kontakte? Familie?
-Min datter, men...
:33:53
-Når så du henne sist?
-Ikke siden 1978.
:33:59
-Da moren hennes døde.
-Jeg forstår. Noen andre?