1:33:12
Florence Norris...
1:33:14
jeg overrekker deg
Kongressens æresmedalje...
1:33:17
Iandets høyeste utmerkelse.
1:33:21
Takk, men du våger ikke
å la dette hende igjen!
1:33:26
Richard Norris...
1:33:28
på vegne av mine fraværende foreldre...
1:33:31
Fordi du reddet verden...
1:33:33
overrekker jeg deg æresmedaljen.
1:33:37
Du trenger ikke å kysse meg.
1:33:39
Jeg er nødt.
1:33:44
Jeg har en tale. Er det i orden?
1:33:46
Ja, det er på sin plass.
1:33:53
Hei, alle sammen.
1:33:56
Jeg ville si...
1:33:57
Snakk høyere!
1:34:00
Jeg ville si at det er mange folk i verden...
1:34:03
som har gjort mye mer enn jeg har...
1:34:06
de burde vært her nå...
1:34:08
og fått medalje.
1:34:12
Jeg vil takke bestemor...
1:34:14
fordi hun alltid har vært så snill...
1:34:16
og for at hun hjalp til med å redde verden.
1:34:20
Nå blir vi vel nødt til å starte på ny,
1:34:24
og bygge opp alt mulig. Hus, og sånt.
1:34:28
Men kanskje vi kunne bo
i tipier i stedet for hus.
1:34:33
Det er bedre, på mange måter.
1:34:38
Det er alt jeg har å si. Takk.
1:34:42
Var det i orden?
1:34:44
Ja.
1:34:46
Har du en kjæreste?
1:34:47
Nei.
1:34:50
Hjelp meg. Gjør i stand rommet deres.
1:34:53
Jeg klarer ikke dette alene.
Det er støv overalt.