:45:04
Vi er kongelige, Rose.
:45:10
Det er ikke den ting
jeg ikke kunne gi deg.
:45:13
Det er ikke den ting
jeg ville nekte deg
:45:16
hvis du ville la være
å avvise meg.
:45:22
Slipp meg inn i hjertet ditt, Rose.
:45:39
Jeg har vært alene siden jeg var
15. Siden foreldrene mine døde.
:45:44
Jeg hadde ingen slektninger
i den delen av landet,
:45:48
såjeg reiste bort og
har ikke vært hjemme siden.
:45:51
Jeg er som et blad
som blåser i vinden.
:45:56
Nå har vi spasert halvannen
kilometer her på livbåtdekket
:46:00
og snakket om det fine været
og min oppvekst,
:46:04
men det var vel ikke det du
ville snakke med meg om.
:46:09
- Mr Dawson...
- Jack.
:46:13
Jeg vil takke deg
for det du gjorde.
:46:16
Ikke bare at du reddet meg,
men også at du var så diskré.
:46:23
Jeg vet hva du må tenke.
:46:28
Stakkars lille rike pike.
Hva vet hun om elendighet?
:46:32
Nei. Det var ikke det
jeg tenkte.
:46:36
Jeg tenkte: Hva har fått den jenta
til å tro at alt håp er ute?
:46:43
Det var alt sammen. Hele min
verden og menneskene i den.
:46:50
Livet som bare ruller av sted foran
meg, uten atjeg kan stoppe det.
:46:56
Du store. Se på den stenen.
Du ville ha gått rett til bunns.