:08:19
Jeg misunner din mor...
:08:23
Jo, jeg gjør det!
:08:27
Det må være f antastisk
å ha nådd et punkt i livet-
:08:32
-hvor man ikke lenger behøver
å gjette seg fram.
:08:37
Ikke flere umulige avgjørelser å ta.
:08:40
Og alle bekymringer og alle f eil
man har begått, er like verdifulle-
:08:46
-og blir satt like mye pris på,
som det gode man har gjort.
:08:51
Det må f øles deilig!
:08:56
Og gi slik fred...
:09:00
Man behøver ikke være
på hennes alder f or å finne fred.
:09:05
Men hvordan vet man det f ør
man har alt bak seg? Føler du fred?
:09:10
-lblant. Ikke alltid, men iblant.
-Når da?
:09:15
Når jeg våkner på ranchen og vet hva
jeg har å gjøre, at jeg er hjemme...
:09:24
Jeg vet ingenting når jeg våkner...
:09:30
Var det riktig å ta henne med hit,
bort fra f aren og vennene hennes?
:09:37
Jo mer jeg anstrenger meg,
desto mer rot blir det.
:09:42
Så la det bli det.
:09:46
-Nei, det kan jeg ikke.
-Hvorf or ikke?