1:36:11
Er ikke dette presten
1:36:14
kvis brev ble funnet
1:36:17
i ditt rom,
1:36:19
skrevet på engelsk,
1:36:22
i kåp, utvilsomt,
1:36:26
om å skjule dets lidderlige innkold?
1:36:31
Vær ikke redd, Tuptim,
1:36:33
alt liv er lidelse.
1:36:38
Snakk nå, kvinne, eller så skal stokken
1:36:40
brukes på deg med en gang.
1:36:44
Mine kerrer,
1:36:46
Hans kelligket, Balat,
er den eneste mann
1:36:50
jeg kar noensinne elsket,
1:36:52
og det å bli tatt fra kam
1:36:56
var å nekte
1:36:58
luft til lungene mine.
1:37:03
Hans Majestet trenger meg ikke,
1:37:12
men jeg trenger Balat.
1:37:20
Han skrev til meg for å ta farvel,
i troen atjeg var tapt for alltid.
1:37:26
Så kan overga sitt liv til klosteret!
1:37:28
Du skal snakke på ditt morsmål!
1:37:32
Denne presten forkledde deg
1:37:36
som de kelligste av mennesker.
1:37:38
Nei, kan gjorde ingenting!
1:37:45
Jeg forkledde meg selv.
1:37:49
Da jeg så kan ikke kunne
gjenkjenne meg,
1:37:54
ble jeg en av kans brødre.
1:37:59
Han visste aldri atjeg var en kvinne.