:21:02
Når begynte du å føle det sånn?
:21:05
For rundt seks måneder siden.
Herregud! Det føles som flere år.
:21:10
Jeg skjemmes over det. Før mente
jeg at sånne ting var bare tull.
:21:22
- Hva da?
- Du tror akkurat det.
:21:26
- Du tror det er det rene sludder.
- Nei.
:21:30
Jeg så det på øynene dine.
:21:34
Det gjør ikke noe. Kanskje det er det.
Mamma sier alltid:
:21:38
"Ditt problem sitter i hodet."
Jeg går ut fra at det er sant.
:21:44
Skjedde det noe uvanlig i livet ditt
da dette begynte?
:21:48
Skiftet du jobb,
flyttet eller opplevde noe tap?
:21:54
Det startet ett år etter skilsmissen,
men det er vel ikke mistenkelig?
:22:00
Jeg gråt ikke over skilsmissen.
Tvert om.
:22:09
Interessant. Man kan løse sånne ting
hvis man får nok å gå på.
:22:15
Også når du ikke tror på det?
:22:18
Jeg vet ikke hva som er sant og usant.
Det er ikke min sterke side.
:22:23
Du er trøtt og måtte flytte hjem,
og jeg kan kanskje hjelpe deg.
:22:30
- Hva kan du gjøre?
- Vi.
:22:34
Mange ting, men vi må treffes ofte.
:22:37
Jeg vet ikke.
Jeg orket knapt å komme hit.
:22:42
Jeg kan komme til deg.
Vi kan begynne med å gå.
:22:46
Vi gjør det i ro og mak.
:22:48
Jeg har ikke råd,
og jeg vil ikke at far skal betale.
:22:52
- Det ordner seg.
- Du vet svaret på alt.
:22:58
Du virker så forventningsfull.
Er du alltid så blid?