1:00:01
Jeg beklager, det må vi gjøre.
1:00:04
- Når da?
- Jeg ser i avtaleboka og ringer dere.
1:00:07
- Hva med lunsj?
- Nå...?
1:00:15
...utslettelsesangst som en følge
av oppveksten med en kald mor.
1:00:20
Men ingen unnslipper dødsangsten.
Den vil alltid gnage innerst inne.
1:00:26
Vi prøver saktens å fortrenge
vår egen dødelighet, -
1:00:30
- men dødninghodet smiler
like fullt i kulissene.
1:00:37
Jeg sporer av. Beklager.
Det er deg vi skal snakke om.
1:00:41
Skal vi?
1:00:43
Det Ernest mener, tror jeg...
1:00:46
...er at vi er interessert i
nye metoder og utdanninger.
1:00:50
Vi kan lære av hverandre. Jeg har lært
så mye av Ernest... Doktor Delblanco.
1:00:56
Og jeg av Phyllis.
1:00:58
Hvem er faglig leder
ved universitetet i Kentucky?
1:01:02
Min mentor var en fantastisk lærer
ved navn Benton Mandelbaum.
1:01:05
Han døde tragisk nok
da et lysthus raste sammen.
1:01:10
Tok du praksisen
på en stedlig institusjon?
1:01:14
Flere steder. Studieveilederen syntes
at vi skulle prøve ulike miljøer.
1:01:20
Fengsler, sykehus.
1:01:22
Jeg satt bl.a. I et kjøpesenter,
ved jogurten.
1:01:26
- Interessant. Hva het han?
- Dorothy Fowler. Et grepa kvinnfolk.
1:01:31
Hun omkom i en togulykke i fjor.
Jævla Amtrack.
1:01:43
Jeg studerte østpå, ved Cornell.
1:01:46
Samme hva folk sier er
det regionale forskjeller.
1:01:49
Jeg syns det var vanskelig
å få godkjenning her.
1:01:53
Ja jøss.
Men det luker ut kvakksalverne.
1:01:57
- Hva het sensoren din?
- Wallace Franklin fra Greensburg.