The Hurricane
prev.
play.
mark.
next.

:58:02
Det erjo også fangeklær.
:58:13
- Er den stripete?
- Ingen striper.

:58:17
- Nummer, da?
- Ingen nummer.

:58:20
- Hvilken farge er den?
- Den er hvit.

:58:31
- Ok, det kan jeg leve med.
- Takk, Mr Carter.

:58:37
Ingen årsak... Mr Williams.
:58:41
Dusjen er ledig.
:58:53
Plutselig innsåjeg -
:58:56
- at frihet varå iKKeønsKe eller
trenge noe de Kunne ta ifra meg.

:59:02
Hvis straffbesto av
å være innelåst icella, -

:59:06
- så Kunnejeg, gjennom aldri ågå
ut avcella, ta fra dem det våpenet.

:59:11
Jeg neKtet å arbeide i verKstedet
og spise maten deres.

:59:15
Jeg begynte å studere.Jeg
analysertesaKen min, bit forbit.

:59:19
Fra pågripelsen tilrettssaKen, og
tilslutt den fryKtelige Kjennelsen.

:59:27
7 ÅR SENERE
:59:29
Rettssaken var ikke fri for
grunnlovsfeil eller rasisme.

:59:32
Det hjelper meg ikke her, Myron!
Hør her! Fordi jeg er uskyldig!

:59:40
Ja, det har gått sju år! Bare få meg
ut!Jeg vil ha en ny rettssak. Ok?

:59:47
Et folk som står sammen,
kan aldri bli beseiret!

:59:53
HOLD UT, RUBIN
:59:54
Et folk som står sammen
kan aldri bli beseiret!


prev.
next.