1:41:01
Tenk hvordan det må føles
om han har drept Freddie.
1:41:06
Bare å stå opp hver morgen.
Hvordan kan man det?
1:41:10
Bare stå opp og være
som alle andre. Drikke kaffe.
1:41:14
Uansett hva man har gjort
av fryktelige og grusomme ting-
1:41:18
-så gir det vel mening
i ens eget hode.
1:41:21
Man møter aldri noen
som selv syns at de er onde.
1:41:24
Det må da plage en.
Man har jo drept et menneske.
1:41:27
Tar du ikke fortiden,
gjemmer den i kjelleren,-
1:41:31
-låser døra og går aldri inn der?
1:41:33
Det er det jeg gjør.
1:41:36
I mitt tilfelle er det nok
et helt hus.
1:41:42
Så møter man en spesiell person
og har lyst til å gi ham nøkkelen.
1:41:48
Til å si: "Lås opp. Kom inn."
1:41:54
Men det kan man ikke...
1:41:56
...for det er mørk,
og det er demoner der.
1:42:02
Og hvis noen så
hvor forferdelig det var der...
1:42:09
Nå er det visst musikken
som snakker.
1:42:12
Det er tøft å være dyster når man
spiller "Knees Up, Mother Brown".
1:42:22
Det har jeg
alltid hatt lyst til å gjøre.
1:42:25
Å åpne dørene på vidt gap.
1:42:31
La lyset komme inn
og kaste ut alt sammen.
1:42:37
Gid jeg kunne ta et stort viskelær
og viske ut alt.
1:42:41
Og begynne med meg selv.
1:42:46
Men du skjønner, Peter, saken er...
1:42:53
Hvis...