1:28:00
- Se på Susanne og ...
- Anders.
1:28:05
Ja, Susanne og Anders.
1:28:09
Vi vet hva dere var igjennom
da dere skulle ha en liten gutt.
1:28:13
Herren tok ham til seg,
men ga dere opp? Nei.
1:28:18
Dere fortsatte å prøve og prøve,
fordi dere hadde familien.
1:28:26
Hva har skjedd?
1:28:32
lkke noe.
1:28:36
Snorket jeg? Det venner man seg til.
1:28:40
Onkel Svend holdt engang på
å bli kvalt i sitt eget snørr.
1:28:44
- Ja.
- Jeg håper de kommer i dåpen.
1:28:51
- De gleder seg til å møte deg.
- Du har sagt det.
1:28:54
Jeg er sikker på de liker deg.
1:28:57
Du må møte Karsten og Rolf
og Marianne og alle ungene også.
1:29:01
De har fått tre barn
med vann i hodet alle sammen.
1:29:06
Essensen av dette er -
1:29:10
- at uansett hva du kommer ut for
så har du familien.
1:29:16
Og hvis du lener deg til familien
er det intet du ikke kan klare.
1:29:22
Skål, min gutt, og glem ikke det.
1:29:26
Kan du ikke oppføre deg ordentlig?!
Se nå!
1:29:32
Jeg visste det ville skje.
1:29:38
Jeg blør ... Jeg blør!
1:29:41
Nei, ikke nå igjen!
Jeg vil ikke miste det!
1:29:46
Nei, ikke på teppet.
1:29:49
Blodet går ikke av.
1:29:51
- Mor, jeg vil ikke miste det.
- Kom ut hit på gulvet.
1:29:55
Jo, kom her.
1:29:57
- Susanne!
- Jeg vil ikke miste det!