1:05:00
Jeg ser deg på mandag, ok?
1:05:15
Claire?
1:05:17
Ja?
1:05:19
Det var Stamford.
1:05:21
Hva sa du?
1:05:22
På baren i London.
1:05:24
Det var han som introduserte Watson
for Holmes.
1:05:27
Kan faktisk spare deg for litt tid
når alle er ferdige der inne.
1:05:37
Vet du hvor lenge jeg har jobbet med den?
1:05:40
Det er ikke én tid for troens
perfeksjonering. Føles som to eller tre.
1:05:49
Du er på det stedet hvor du ikke engang
kan høre meg.
1:05:52
Jeg kunne spørre hvorfor du aldri
forlot nabolaget, og du ville ikke...
1:05:56
Tredje avsnitt begynner...
1:05:59
med en konjunksjon: "og".
1:06:02
Aldri begynn en setning
med en konjunksjon.
1:06:04
- Klart du kan.
- Nei.
1:06:06
Det er en regel.
1:06:08
Nei.
1:06:09
Det var en regel. Iblant kan en konjunksjon
i begynnelsen av setningen...
1:06:14
framheve den.
Og kanskje er det det forfatteren prøver på.
1:06:18
Og hva er risikoen?
1:06:20
Å gjøre det for ofte.
1:06:23
Det er en distraksjon og kan gi deg
en følelse av hastverk.
1:06:26
Men regelen om å bruke "og" eller "men" i
begynnelsen av en setning er ganske ustø.
1:06:31
Selv om altfor mange professorer
ennå underviser om den.
1:06:34
Noen av de beste forfatterne har ignorert
den regelen i årevis, også du.
1:06:41
Vel, du har tatt noe av mitt...
1:06:46
og gjort det til ditt. Litt av en prestasjon.
1:06:52
Takk.
1:06:53
Tittelen er vel fremdeles min?
1:06:58
Den er vel det.