:18:01
En soldat er så heldig at han kan...
:18:03
se fienden inn i øynene, senator.
:18:06
Du kunne bli svært politisk
med en hær i ryggen.
:18:10
Jeg advarte deg. Nå skal jeg redde deg.
Unnskyld meg, senatorer.
:18:22
Maximus.
:18:24
Jeg kommer til å trenge
dyktige menn som deg.
:18:29
Hvordan kan jeg stå til tjeneste,
Deres Høyhet?
:18:31
Du vet hva det innebærer
å ha kommandoen.
:18:34
Du gir ordrer, ordrene blir adlydt
og slaget er vunnet.
:18:38
Men disse senatorene legger planer
og krangler og smigrer og bedrar.
:18:42
Maximus, vi må redde Rom
fra politikerne, min venn.
:18:45
Kan jeg regne med deg
når tiden er inne?
:18:54
Deres Høyhet, når din far frigjør meg,
har jeg tenkt å reise hjem.
:18:58
Hjem? Ja, ingen har fortjent det bedre.
:19:02
Ikke bli for avslappet.
Jeg sender kanskje bud etter deg snart.
:19:07
Lucilla er her.
Visste du det?
:19:10
Hun har ikke glemt deg.
:19:13
Og nå er du den store helten.
:19:27
Hvis du bare hadde blitt
født som mann.
:19:31
Du ville blitt en flott cæsar!
:19:35
Far.
:19:42
Du ville vært sterk.
:19:44
Jeg lurer på
om du ville vært rettferdig?
:19:47
Jeg ville vært
det du hadde lært meg.
:19:52
Hvordan var reisen?
:19:54
Lang. Ubekvem.
Hvorfor er jeg kommet hit?
:19:58
Jeg trenger din hjelp.
Med broren din.