:48:02
Hun stod bare der
:48:04
midt på veien, helt stille.
:48:06
Så jeg gikk ut av bilen
:48:08
og gikk over til henne for å se om hun var okay.
:48:11
Og hun lente seg mot meg og hvisket i øret mitt.
:48:13
hva sa hun?
:48:15
Jeg tror at Frank vil ha meg til å snakke med henne,
:48:17
fordi sist gang jeg så ham,
:48:19
spurte han om jeg visste noe om tidsreiser.
:48:21
Hun har skrevet en bok om det,
:48:23
så det kan ikke være et tilfelle, vel?
:48:28
Donnie, hva sa Roberta Sparrow til deg?
:48:32
Hun sa at alle levende vesener
på jorden dør alene.
:48:40
Hvordan fikk det deg til å føle?
:48:46
Det minnte meg om min hund, Callie.
:48:50
Hun døde da jeg var åtte,
:48:52
og kravlet ned under...
:48:54
verandaen.
:48:59
For å dø?
:49:04
For å være alene.
:49:07
Føler du deg alene akkurat nå?
:49:14
Det vet jeg ikke.
:49:19
Jeg ville gjerne tro at jeg ikke var, men det' bare--
:49:23
Jeg har bare aldri sett noe bevis, så jeg--
:49:26
Jeg overveier det ikke mer, forstår du?
:49:28
Jeg kunne brukt hele mitt liv
:49:30
overveie det igjen og igjen, veie for og imot
:49:33
og til sist, ville jeg fortsatt ikke ha noe bevis. Så jeg--
:49:36
Jeg overveier det ikke mer.
:49:38
Det er absurd.
:49:44
Søken etter gud er absurd?
:49:49
Det er det hvis alle dør alene.
:49:52
Skremmer det deg?
:49:57
Jeg vil ikke være alene.