1:00:03
Deres skjebner
er visst flettet sammen.
1:00:28
De gir deg mye å gjøre.
1:00:35
Jeg fikk denne etter mottakelsen.
1:00:38
Jeg tenkte at fru Filipova
ville sette pris på den.
1:00:42
Hun blir glad. Så snilt.
1:00:45
Det er mer, hvis dere er sultne.
1:00:49
Du er jødisk, ikke sant?
1:00:51
Religionen vår
forbyr oss ikke å spise størje.
1:00:55
Far følte at dette ville hende.
1:01:00
Krigen?
1:01:02
Han forsto
hvor sterkt hatet til jødene var.
1:01:06
Han sparte
for å kjøpe jord i Palestina.
1:01:10
Han sa at det var
vårt eneste rette hjemland.
1:01:14
Det eneste vi måtte forsvare.
1:01:18
Han ba meg lære å skyte.
1:01:21
Jeg gjorde det.
1:01:27
Jeg vet at personlige følelser
må skyves til side i krigstid,
1:01:31
men jeg vil be deg om en tjeneste.
1:01:34
- Hva som helst.
- Jeg vil forflyttes.
1:01:42
Hva er hendt?